Ja..så måtte jeg jo prøve igjen da! Bloggelysten har sakte men sikkert kommet rekende på meg....og det etter over ett års pause! En nødvendig pause. Så det er sagt.Men jeg skal fra idag starte med blanke ark. Ny blogg. Offentlig blogg. Må jo innrømme at bloggingen ble en anelse mer kjedelig da jeg stengte tilgangen. Men den ligger der ute fortsatt. Passordbeskytta.
En av hovedgrunnene til at jeg nå skal starte opp igjen, er faktisk gullet mitt. Jeg er veldig veldig glad for at jeg blogga hele svangerskapet og snuppas første levemåneder. Det å ha muligheten til å kunne gå tilbake og lese, er for meg gull verdt. Mimring er godt for sjela. Og hukommelsen. Den første tida etter fødselen husker jeg rett og slett ikke mye av, men jeg har bevart litt av den på bloggen. Og det er finfint. Virkelig.
Idag skal jeg starte en se-min-lille-stjerne-blogg. Jeg er så stolt av henne at jeg kan sprekke når som helst. Tanken er å få ting ned på...tastaturet. Jeg er så dårlig til å notere ned ting som skjer...ting som blir sagt. Og det er noe som må gjøres framover. Den lille gullebolla som sprengte vektskalaen fram til ettårsalderen, er blitt en stor og flott jente med sterke meninger. Som hun gjerne uttrykker så godt hun kan. Skravla går i ett sett og vi begynner virkelig ha med en liten jente og gjøre. Hun er enormt sosial og er veldig gla i alle mennesker hun møter på sin vei. Hun er årvåken, omsorgsfull, empatisk, tålmodig og fantastisk flott. Langt nøttebrunt hår etter mamma og sjøblå øyne etter pappa.
Vi har flyttet på oss. Rivd opp alt ved rota og kasta oss ut i noe helt nytt...og veldig etterlengta. Det var skummelt og nervepirrende, men det føles helt riktig. Vi er ikke 100% på plass med alt vi bør ha på plass, men vi har begynt. Noen vil kalle det vågalt idioti, men det måtta gjøres. 
